|

Dachshunden finnes i tre forskjellige størrelser, og med
tre forskjellige hårlag. Dermed er det duket for stor variasjon.
Dachsen er også allsidig, og kan brukes som ettersøkshund, drivende hund
og hihund.
Toppen av rekreasjon og spenning er å være ute i skogen og jage med en
dachs.
Som drivende hund er det vanlig å bruke dachsen til rådyrjakt. Men, det
finnes dachser som også driver hjort, rev og hare.

Bildene viser en vellykket dag i skogen med korthårsdachsen Kokopellis
Aiolos. Han driver både rev og rådyr.
Dachsen er ofte spornøye, og dette sammen med korte
ben gjør at drevdyrene tar det med ro i skogen.
Etterhvert som man lærer sin hund å kjenne, hører man nyansene i
målbruken, alt etter hvor nært drevdyret hunden er, og hvilken type vilt
hunden driver.

Sniff etter en vellykket los.
Kokopellis Clatremus ordner hjort.
Litt om drevprøver.
Drevprøver
gjennomføres som en vanlig drevjakt med den forskjellen at dommeren
noterer drevtid og gir poeng for utviste jaktegenskaper istedenfor at
jegerne forsøker å skyte drevdyret.
Ved drevprøve bedømmes disse ulike egenskapene hos hunden.
-
Søket
-
Arbeide på fot
-
Drevsikkerhet
-
Drevmåte/-fart
-
Arbeid på tap
-
Mål/hørbarhet
-
Losføring/nyansering
-
Sammarbeid
-
Lydighet
-
Jaktlyst
Hvert moment poengsettes etter en skala fra en til seks
egenskapspoeng, EP, der det høyeste poenget betegner utmerket. Laveste
poeng betegner G, graverende feil, hvilket innebærer diskvalifikasjon.
For de forskjellige premievalørene kreves en laveste sum med
egenskapspoeng. For førstepremie kreves minst 45 poeng. Har hunden i
noen av momentene fått Dårlig (to poeng), kan den ikke tildeles
førstepremie selv om drevtid og øvrige egenskapspoeng er tilstrekkelig.
Premiegrad på drev:
Drev-cert: minimum 52 poeng
CACIT: minimum 52 poeng
1.premie: minimum 45 poeng
2.premie: minimum 36 poeng
3.premie: minimum 30 poeng
Prøvetiden er maksimum tre timer for dachs.
En drevprøve gjennomføres omtrent som en vanlig jakt. Hundefører og
dommer treffes til avtalt tid og sted. Av og til kan det være med
kjentmann, dommer og aspirant. Det er heller ikke uvanlig at andre
interesserte følger med. Dommeren skal gi anvisninger til alle som er
med i skogen slik at de opptrer slik at hunden ikke forstyrres eller får
hjelp. Hunden slippes, og så skal den søke, ta ut og drive. Dommeren
noterer drevtid og bedømmer hundens egenskaper. For at bedømmelsen skal
være gyldig må dommeren med sikkerhet kunne konstatere drevdyrets art.
På snø er det lett å spore, mens det på barmark i prinsippet er
nødvendig at dommeren eller en av hans medhjelpere har observert
drevdyret.
Når prøven er slutt, meddeler dommeren sin bedømming og forslag til
premiering. Den endelige premieringen fastsettes av prøvens
dommerkollegium.
Her er en link til Olle Lundbergs's "Innjaginsråd
for unge taxar"
Litt om sporprøver.
Blodspor:
Opplegg for sporet.
Konkurransesporet hunden vil bli prøvet på skal være minst 600 meter
langt. Sporet er lagt med 3 dl blod, og det er ca. 1 meters mellomrom
mellom hvert "spor". Fire ganger underveis er det lagt inn 90 graders
vinkel på sporet. To ganger er det lagt inn "avhopp", dvs. at det er
opphold i blodingen på ca. 10 meter. Minst ett av disse avhoppene er i
forbindelse med en vinkel. Et sted underveis er det laget et "sårleie",
dvs at bakken er sparket opp, og det er blodet rikelig.
Sporet
er ikke merket på noen måte som gjør det synlig for hundeføreren.
Den som har lagt sporet, "kjentmannen", vil følge med dommeren og
prøvedeltakeren under selv prøven.
Kjentmannen informerer dommeren om hvordan sporet går, og om hunden er
på sporet eller ikke.
Det at hundeføreren ikke vet hvor sporet går, gjør at han/hun må stole
på hunden, og kjenne hundens arbeidsmåte.
Ved slutten av sporet ligger en del av hjortevilt.
Kokopellis Clatremus ved sporslutt.
Foto: Jørn Steine
Gjennomføring av
prøven:
Det starter bare en hund i hvert spor. Hunden skal følge sporet i et
fornuftig tempo. For å oppnå høy premiering må den løse oppgaven
selvstendig uten store problemer, og uten inngripen av dommeren. Fører
har lov til å hjelpe hunden. Fører kan vise blodflekker, sårleie,
oppdage at hunden går av sporet, går over på ferske spor osv. Men,
klønete oppførsel fra fører kan trekke premiegraden ned. Hund og fører
bedømmes som en samlet ekvipasje, og samarbeidet mellom hund og fører
tillegges stor vekt.
Når prøven er avsluttet, skriver dommeren en skriftlig kritikk hvor
han/hun bedømmer hundens arbeid og samarbeidet med føreren. Alt etter
hvor godt oppgaven er løst kan hunden får 1., 2. , 3. eller 0. premie.
0. premie gis når prøven ikke fullføres eller arbeidet har inneholdt
diskvalifiserende feil. Har hunden
gjennomført et særdeles utmerket arbeid, kan dommer, i tillegg til 1.
premie, også gi en Hederspremie (HP). Denne gis til hunder som har
utmerket seg på en spesiell måte, og som har taklet vanskeligheter i
sporet.
Premiering:
1.premie.
Hunden har gjennomført et meget godt sporarbeid. Den må gått gjennom
sporet uten anmerkninger fra dommer, og uten overdreven støtte fra
fører. den må ha holdt et f ornuftig tempo.
2. premie kan hunden få om dommeren syns at den har gjennomført
et godt sporarbeid, selvstendig og bare med mindre feil. En 2. premie er
tilstrekkelig for at hunden skal godkjennes for ettersøkshund.
3. premie
Hunden må ha gjennomført et godtagbart sporarbeid uten noen form for
diskvalifiserende feil.
Ferskspor:
Ved fersksporprøver
skal hunden følge spor etter levende vilt.
Hunden har ikke anledning til å starte på fersksporprøve før den har
oppnådd minst 2. premie på viltsporprøve.
Sporet som hunden jobber på under en fersksporprøve er altså et ekte
spor, sporet skal være minst en time gammelt.
Før prøven starter skal dommeren måle det synlige klovmerket. Når hunden
er satt på sporet, skal den ta dette og følge det i minst en halv time
sammenhengende, under de samme kriterier som på en viltsporprøve. Man
beregner effektiv sporing.
Når tiden er ute skal fører påvise et synlig tråkk for dommeren.
Dommeren måler da merket, og sjekker at det er samme spor som hunden
begynte på.
Bedømmelsesprinsipper:
Dommeren ser etter og vil premiere en ivrig, arbeidsvillig og
konsentrert hund, som er nøyaktig og samarbeidsvillig, og hundre prosent
motivert for oppgaven. Føreren skal ha kontroll på hunden, men samtidig
kjenne den, ha tillit til den, være i stand til å lese den underveis, og
gi den alle muligheter til å løse oppgaven på en best mulig måte. Alle
avvik fra dette idealet vil påvirke bedømmelsen og premieringen.
Ting som blir sett på er:
-
hunden
mister sporet
-
arbeidsvilje og vier
-
fart
-
bråk
-
slurv
og unøyaktighet
-
samarbeid
-
førers
forståelse
-
interesse for andre dyr
-
sporslutt
-
helhetsinntrykk
Poengsystem
Premiegraden på fersksporprøver skiller seg noe fra viltspor. Her gir
man hunden poeng for hundens prestasjoner etter en skal fra 0 - 10.
Dommerne vurderer de samme momentene som på en viltsporprøve. For å få
10 poeng må hunden ha gjennomført et fullkomment sporarbeid. 9 poeng er
et særdeles godt arbeid, 8 poeng er et meget godt arbeid, 7 poeng er et
godt arbeid, 6-5 poeng er et brukbart arbeid, 4-3 poeng er måtelig
arbeid, og 2-0 poeng et dårlig arbeid, eventuelt ble prøven avbrutt.
Hunden må ha 7 poeng for å bli godkjent som ettersøkshund.
Her er en pdf-fil for de som vil lese mer "Blodspor
- en liten innføring"
Litt om hiprøver
Opprinnelig er dachsene hihunder.
Du kan trene hunden som forligger til grevlingjakt, eller som sprenger
til revejakt.
Les mer om hijakt med dachs på disse sidene:
Kennel
Ovnsrøret
Kennel Sönnerönas
Grythundklubben
Tekst: Steinar Waage,
Kennel Ovnsrøret.
"Siden
dachsen opprinnelig er en hihund, vil jeg her fortelle litt om
hi-trening/jakt.
Det er veldig viktig at man trener hunden i et kunsthi
før man skal jakte hi med den i naturen.
Det foregår trening i kunsthi mange steder rundt om i landet. Hi-jakt her
i landet foregår mest på rev og grevling, men man kan også bruke en hi
hund på minkjakt, i for eksempel steinurer
Litt om de forskjellige
hi-hundene:
Trening i kunsthi foregår i kontrollerte former, og med
en eller flere sølvrever på treningen. Når man skal begynne å trene en
hund er det viktig at den i hvert fall har blitt 8-10 mnd., det er ikke
sikker at den er moden nok da heller.
Det er to forskjellige typer hi hunder:
1.Forliggere, som brukes til jakt på grevling.
Her er formålet at hunden skal oppsøke viltet i hiet, for
så å ligge å "holde" det på plass til jegeren får gravd seg ned til
hunden/viltet.
2.Sprengere, som brukes til jakt på rev.
Her skal også hunden finne viltet, for deretter å angripe
med stor tyngde og skarphet. Videre skal hunden bryte, for så å finne en
ny gang å angripe fra. Er det nok "trykk" i hunden vil reven bli så
usikker at den vil forlate hiet.
Det benyttes
både dachser og flere typer terriere som hi hunder. Av dachsene er det
stort sett kort og strihåret av normal størrelse. Av terrier rasene er
det i hovedsak border-, fox- og tyskterrier som blir benyttet.
Litt om hundens
kvalifikasjoner:
Her er noen viktige punkter som kreves av en hi-hund:
1.Hunden må ha veldig gode nerver. Når den skal ut på
jakt, kanskje 2-3 meter under bakken i noen veldig trange hi-ganger,
stilles det store krav til hunden. 2.Hunden må ha en passende
størrelse, for å kunne bevege seg rundt i hiet.
3.Hunden
må ha jaktinstinktet, "hi-blodet" i seg. Dette er medfødte gener som
ikke kan trenes op uten at de er medfødt.
Litt om kunsthiets oppbygning:
Et kunsthi er sekskantet, med ca. 2 meter mellom hver
vinkel, som hver ende fører til revekassa. Den har gitter ut mot
hi-gangene, så de ikke blir noen kontakt mellom reven og hunden. Det er
også en midtgang som også fører fram til revekassa. Alle gangene er 20 x
20 cm. med diverse hindringer. Det er to nåløyer, et stående og et
liggende. Begge er 30 cm lange. Det ene er 13x17 cm og det andre er
17x13 cm i bredde / høyde. Det er også en vanngrav hvor de er 10 cm
klaring mellom vannet og lokket. Etter det liggende nåløyet er det en
sandvold som hunden må grave seg igjennom. I midtgangen heller deler av
gangen, med en hellningsvinkel på 1:2. Denne fører ned i en brønn.
Deretter må hunden hoppe fra brønnen og opp 60 cm til en hylle.
Litt om hi-prøver:
Det er to forskjellige typer hi-prøver. En for forliggere
og en for sprengere. Det som er likt for begge prøveformene, er at man
skal slippe hunden ca. 2m. fra inngangen og at man har en total prøvetid
på maks. 20 min. fra hunden slippes.
Hi-prøve for forliggere: Her er
gitteret inn til reven stengt etter det stående nåløye og på hylla. Hvis
hunden søker gjennom disse gangene, så skal den være helt stille. Når
den har gått gjennom vanngrav, liggende nåløye og gravd seg gjennom
sandvollen skal den gjøre et kraftig angrep på reven, for deretter å
trekke seg noen cm. tilbake og ligge å halse uavbrutt i 15 min. Den skal
kun gjøre utfall mot reven hvis denne gjør tegn til å angripe hunden
eller at den vil prøve å komme seg unna. Prøven avbrytes når dommeren
gir beskjed om å koble hunden.
Hi-prøve for sprengere: Her er
alle tre gangene inn til reven åpne. Hunden skal oppsøke reven i alle
tre gangene. Når hunden kommer frem til gitteret skal den angripe med
stor tyngde og skarphet. Hunden skal være intens under hele angrepet og
virke irriterende på reven. Den skal hele tiden ligge tett inntil
gitteret. En revesprenger skal være bevegelig og dermed bryte selv i
alle tre gangene. Blir hunden liggende lenger enn 5 min i hver gang
setter dommeren ned en plate mellom hunden og gitteret. Det ideelle er
at hunden bryter selv etter ca. 2 min., og holder en like høy intensitet
hele tiden. Ellers i hiet skal hunden være helt stille. Etter at hunden
har gått for å oppsøke en ny gang, setter dommeren ned en plate ved det
gitteret hunden forlater. Når den har vært i alle tre gangene er det
også plate foran alle gitterene. Den skal nå vise at den er ærlig, ved
at den oppsøker en gang hvor det er plate. Den skal også her være helt
stille og oppsøke en ny gang. Nå har dommeren tatt opp alle platene, og
hunden skal angripe for aller siste gang. Når hunden er ferdig skal den
ha vært gjennom alle hindre i hiet. Hvis hunden går ut av hiet under
prøven, gjør ikke det noe så lange det bare er en snartur og det ikke er
gjentagende.
Litt om premieringer:
Det er seks premiegrader på en hiprøve:
CACIT: Kun på internasjonale prøver. Kan deles ut til
beste dachs og til beste terrier som har oppnådd certifikat på prøven.
Certifikat: Det deles ut certifikat til alle hunder som
gjør et utmerket /optimalt arbeide.
1.premie: For å få 1. premie, må hunden ha gjort et meget
godt arbeide.
2.premie: For å få 2. premie, må hunden ha gjort et godt
arbeide.
3.premie: For å få 3. premie, må hunden ha gjort et
godtagbart arbeide.
0.premie: Dette gis til
hunder som ikke fullfører hele prøven."
Her er en
side for de som vil lese mer om
hi & hitrening/prøver. |